Den siste måneden har vi hatt Sigve Ness Rolland hos i forbindelse med Arne Mikkelsen sin pappapermisjon.

Han er utdannet fysioterapeut ved NTNU 2018. Har i tillegg bachelorgrad i samfunns- og idrettsvitenskap med fordypning i bevegelsesvitenskap 2014.

Sigve har som fysioterapeut erfaring med rehabilitering i kommunehelsetjeneste og psykiatrisk klinikk ved sykehuset Levanger. Er tilknyttet Levanger FK. Har flere kurs innen idrettsmedisin, blant annet fra NIMI.

Tidligere toppidrettsutøver i skiskyting gjennom mange år. Bruker fortsatt mye tid på trening, bl.a. løping, ski, styrketrening og fjellturer.

Sigve tilbyr

• Konsultasjon innen kort tid
• Grundig pasientsamtale og klinisk undersøkelse
• Behandling, rådgiving og veiledning ut i fra samtale og undersøkelse
• Forebyggende og prestasjonsfremmende trening
• Mulighet for å inngå avtale med idrettslag og bedrifter
• Har avtale med forsikringsselskapene Nordic Netcare og Falck Helse
  

Ta kontakt med meg på telefon 73834804 / 938 15 430 eller mail sigve.ness.rolland@gmail.com for å bestille time.

Når man skal kjøpe seg sko, og spesielt løpesko, har det i mange år vært selvsagt at man burde sjekke føttene sine for å se om man har en fot som er nøytral, pronerer for mye eller for lite, og deretter å konsekvent velge skotøy basert på dette.

Dette er en myte og støttes ikke av forskning.

Det er flere studier som ikke ser noen sammenheng mellom "korreksjonssko" og skadereduksjon (1,2,3,4,5). Det finnes også et studie som ser nytten av slike skovalg basert på om foten pronerer eller ikke (6), men på grunn av varierende funn kan man ikke lenger gi eksagte anbefalinger basert på pronasjon.

Et studie (1) så blant annet at de som pronerte hadde lavere skaderisiko, og et annet (2) at "pronerte" føtter som fikk nøytrale sko hadde lavere skaderisiko.

Noen av disse studiene ble brukt i NRK's Folkeopplysning hvor de snakker om temaet.
Denne episoden anbefales for de som er interesserte.

Hva bør man tenke på når man kjøper sko?

1. At skoene er komfortable og passer godt til din fot. (7) Test gjerne på mølle i butikken hvis de har mulighet.

2. Ikke gjør for store endringer i skotøy for brått. Er du vant til Hoka sko (Mye demping) er kanskje overgangen til Fivefingers (minimalist/barfotsko) for brå. Denne overgangen vil kunne ta flere mnd med tilvenning. (8)

3. For løp og prestasjon bør skoen være lett i vekt. (9)

4. Ha gjerne flere skopar å bytte mellom jevnlig. Dette er vist å kunne gi ha en liten skadereduksjonseffekt (10)

Som følge av gode værmeldinger har vi stengt klinikken og tatt fri hele påskeuka.

Vi ønsker alle som har vært innom og potensielt nye pasienter en riktig god påske!

Vi er tilbake 23. april og kan hjelpe deg med akutte plager, senebetennelser, idrettskader, kroniske smerter og rehabilitering etter skader eller operasjoner.
.
Vi benytter også trykkbølgebehandlig på en rekke tilstander.

Vi ønsker alle et godt nytt 2019!
Håper folk har hatt en flott jul- og nyttårsfeiring.

Vi er på plass igjen fra og med i morgen 2. Januar og vi tar i mot gamle kjente og nye klienter!

Åpningstider er som tidligere man-fre: 08-17

De aller fleste kjenner noen som har eller har hatt prolaps, isjias eller skivebukning. Mange sier at de er plaget med dette over mange år og en vanlig oppfatning er for mange at når de første har fått en slik plage så vil det følge dem resten av livet. 

Skiva kan faktisk trekke seg tilbake!
En stor samleanalyse av studier fra 2017 fant at så mye som 66,7 prosent av skivebukninger trekker seg tilbake av seg selv, med konservativ behandling (vent og se).

Dette  er meget gode nyheter og betyr at for majoriteten som får en slik plage, vil det gå over av seg selv i løpet av 5-22 mnd uten at man foretar seg noen spesielle tiltak.

Det ligger nå en ny informasjonsside ute om Plantar fascitt / hælspore på nettsida vår!

Dette er en av de mest vanlige plagene i fot/hæl, og kan være meget plagsom for de som sliter med dette!

Les mer her:
Plantar fascitt / hælspore

Dersom folk har forslag til tilstander de ønsker at vi legger ut mer om kan man sende oss en melding eller skrive en kommentar!

Hva kan en fysioterapeut hjelpe deg med?

En fysioterapeut vil i de fleste tilfeller kartlegge problemet via en samtale, og vil med en klinisk undersøkelse kunne si mer spesifikt hvor problemet ligger.

Dersom man for eksempel har en smerte- og symptomgivende prolaps vil man i de fleste tilfeller kunne se dette når fysioterapeuten undersøker kroppen med ulike bevegelser, nervestrekktester, kraft og reflekser.

I noen tilfeller med prolaps kan man se bedring av å jobbe med øvelser som styrker evt muskelgrupper som har blitt svake som følge av press mot nerverot. For andre vil det være mer gunstig å jobbe med bevegelighet eller for eksempel balanse. Men det er også viktig å huske på at en prolaps i mange tilfeller vil gå over av seg selv.

For de aller fleste tilfeller hjelper det for folk å komme gradvis i gang med aktivitet igjen, og fysioterapeuter er flinke til å finne gode løsninger, og hvor man kan starte!

Hvor man skal starte avhenger av problemet, personen og hva man ønsker å oppnå. Derfor er det gunstig å legge opp et opplegg som gir mening for den personen som opplever ryggsmertene.

En fersk sammendragsartikkel fra BJSM har sammenlignet flere studier som har sett på hvordan styrketrening er skadeforebyggende for idrettsutøvere

Disse skadeområdene ble undersøkt:
Bakside lår (Hamstring)
Fremre korsbåndskader
Fremre knesmerter hos militære
Generelle fotballskader blant 13-14 årige elitespillere

Studiene viste at styrketrening er skadeforebyggende. Antall skader ble redusert med over 50% og det var ingen skader relatert til øvelsesoppleggene i studiene.

Programmene varte i gjennomsnitt 8 mnd og det var høy grad av compliance som betyr at utøverne gjennomførte programmene jevnlig uten å hoppe over økter.

Forfatterne mener at årsak til skadeforebyggende effekt er at

"vev som blir sterkere tåler mer belastning"

Dette fører til at det skal mer til for at både akutte og overbelastningskader tiltrer.

De hypotiserer også at utøvere som trener styrke og skadeforebyggende øvelser er mer psykologisk forberedt til idretten sin.

Hvilke retningslinjer gis i forhold til styrketrening

• Øvelser burde være individualisert, men også gradvis bygges opp slik at utøveren venner seg til belastningen uten å bli skadet eller overbelastet som følge av programmet.
• Tung styrketrening bør ikke brukes som oppvarming før kamper eller treninger da det kan føre til nedsatt ytelse, utmattelse og økt skadeforekomst.
• Hviletid mellom økter anslås til 72 timer for nybegynnere. Erfarne og tilvente utøvere kan trene oftere.
• Det anbefales å ikke trene like tungt i sesong for å unngå overbelastningsskader og utmattelse.
• Yngre utøvere kan også trene styrketrening, men bør følges opp grundig av kyndige trenere, akkurat som hos voksne.

Hva betyr dette for folk generelt?

Selv om studiene er utført på idrettsutøvere kan man spørre seg om styrketrening kan gi en skadeforebyggende effekt også hos vanlige folk.

Nettopp fordi vev og ledd som blir sterkere tåler mer vil man mest sannsynlig tåle mer belastning i hverdagen og i evt fritidsaktiviteter.

Dette kan bety at man vil være mindre utsatt for skader eller smerter som følge av overbelastning

Når det er sagt bør man følge de generelle rådene til styrketrening i forhold til gradvis tilvenning, starte rolig med passe vekt, mengde og med nok pause mellom økter

Hvorfor hadde ikke inngrepet mer effekt enn placebogruppa?

Det mistenkes at det kan være andre årsaker enn benbiten som fører til smerter, og det diskuteres nå om impingement egentlig er feil diagnose og at operasjonen som fjerner deler av beinet derfor ikke er riktig fremgangsmåte.

Det er viktig å påpeke at kirurgi kan være riktig tiltak i enkelte tilfeller, men dette studiet peker mot at operasjon ikke burde utføres i like stor grad som tidligere. Det er også gjort et lignende studie med samme resultat i 2017.