Som mange har fått med seg legger vi ned 1 august. 2021. Dette grunnet at bygården er solgt og skal bygges ut til leiligheter. Vi takker alle klienter for samarbeidet gjennom alle årene klinikken har vært i drift.

Grete Kulseth Valstad flytter praksisen sin til Tiller Fysioterapi
Merete Rønnes flytter praksisen sin til Midtbyen Fysioterapi (St. Olavs gate)
Arne Mikkelsen flytter praksisen sin til Sentrum Fysio (Kongens gate 30 / Bøndenes hus) - 98091587

Ønsker alle en fortsatt fin sommer!

I skrivende stund er det en nydelig vårdag i Trondheim og dette medfører at mange velger å snøre på seg løpeskoene og komme seg ut i sola. Mange blir i overkant ivrige når temperaturen øker og soldagene blir flere og lengre.
En såpass enkel aktivitet som løping kommer desverre med mange baksider og en av de er skader. Her kommer flere tips for å unngå å gjøre feil som legger en demper på motivasjon og på fremgang.

Unngå: “Too much, too fast, too soon – with too little rest”
Skader oppstår helt enkelt når man belaster vevet mer enn det tåler. Dette kan skje hvis man øker løpemengden for hurtig, og gjerne ikke tillater nok hvile i mellom økter. Det kan også skje hvis man løper for hurtig tempo ift hva kroppen tåler og en annen faktor er at man ikke tar høyde for underlag som feks asfalt som krever at kroppen tåler større støtbelastning. Det er altså gunstig å ikke øke treningsmengde, nytt underlag eller hastighet for fort.

Trening bryter ned kroppen og restitusjon etterpå bygger den opp. Å legge til nok restitusjon er ofte viktigere enn man tror, men det er også krevende å holde igjen når godværsdagene kommer på rad å rekke. Klarer man å holde igjen når man kjenner man blir ivrig tror jeg man kan spare seg en del plager.

Hva med underlag?
Løping på mølle eller grus og sti er mindre belastende enn asfalt. Har man satt seg et mål for høsten om å løpe et løp på asfalt men ikke er vant til kravende for å tåle støt er det gunstig å gradvis tilvenne kroppen til asfalt kanskje ved å ligge helt unna i starten og gradvis introdusere litt og litt. Kanskje kan man øke asfaltmengden også med 10% i uka?

For de med langvarige og tilbakevennende skader som feks Medialt Tibialt Stress Syndrom (tidligere benhinnebetennelse) kan asfalt være krevende å mange unngår da asfalt. Hvis man har en slik plage burde man muligens ta kontakt med en terapeut for å kartlegge hvilke tiltak eller hvilken tilvenning man burde gjøre.

For de som har gått langrenn hele vinteren uten å holde løpingen vedlike på vinteren og er i god form kan det være fristende å kjøre på når kroppen kjennes sprek ut. Dette kan ofte lede til trøbbel da karosseriet tåler mer enn motoren (ref. Jann Post - I det lange løp)

Avsluttende ord:
Et av de viktigste rinsippene i treningslære er kontinuitet, og er det en ting som dreper kontinuitet så er det skader. Det er ofte bedre å ta en hviledag eller trene noe alternativt hvis man er usikker på om man burde løpe. Drar man på seg sykdom eller skade vil avbrekket kunne vare flere uker og da faller man ut av flyten man var i.

Kort oppsummert gjelder det å finne et gunstig nivå å starte på ift løpsmengde, for så å tenke gradvis økning fra rolig tempo til høyere hastighet. og å unngå for brå overgang fra mølle til asfalt eller fra ski til løping. Søk variasjon, kontrollert progresjon og prioriter styrke og alternativ trening!

Skrevet av Arne Mikkelsen

Nytt år betyr at mange ser en ny mulighet til å gjøre helsemessige endringer og å starte opp med aktiviteter og trening igjen. Motivasjon og realistiske målsetninger er viktige faktorer inn i det nye året.

Skader og smerter er desverre en av de tingene som dreper motivasjon og fører til at man ikke når de målene man ønsker å nå. Her kommer noen tanker og innspill om hva man kan gjøre med disse utfordringene.

Langvarige plager:
Dersom man har en langvarig eller tilbakevendende skade som hindrer at man kommer i gang med ønsket aktivitet, kan det være nyttig å ta kontakt med en fysioterapeut (igjen) som kartlegger skadeomfang, prognose og tiltak som kan bygge opp kroppen igjen til å tåle den belastningen man ønsker.

Dersom man har fått et rehabiliteringsopplegg med øvelser eller et opplegg for å komme tilbake til aktivitet men ikke blitt bedre kan det være mange faktorer som fører til lite fremgang.

Eksempler på dette kan være:

• For mange øvelser eller et for omfattende opplegg gjør at man ikke orker å gjennomføre det.
• For lette øvelser gjør at man ikke ser fremgang eller kanskje ikke ser noen grunn til å fortsette
• For tunge belastning og usikkerhet ift teknikk kan øke symptomer og gjøre at man mister fremgang
• For lite progresjon på øvelser gjør at folk stopper opp fordi kroppen ikke blir utfordret videre.
• Noen blir for utålmodige, og ser ikke fremgang fordi de stopper for tidlig, muligens pga punktene over. Når man ikke er motivert trrenger man kanskje støtte og eller disiplin for å gjennomføre når man egentlig ikke har lyst.
• Feil diagnose kan også være årsak til lite fremgang. Ny vurdering eller evt bildediagnostikk kan være gunstig i disse tilfellene.

Passive tiltak
Noen forventer at passive tiltak som massasje, nåler, ultralyd, strøm eller at trykkbølge alene skal kurere alle problemer uten at man må gjøre noe selv. Dette er desverre en utopi, da de fleste studier viser at slike tiltak kun har en korttidseffekt. Trykkbølge har bevis for en viss langtidseffekt, men er påvist å være best i samkjøring med rehabilitering.

For enkelte er det nyttig å kombinere øvelser med behandling, spesielt i starten. Eksempler kan være massasje, trykkbølgebehandling, eventuelt hjelp til å få tilbake bevegelighet i et ledd som skranter. Noen trenger tettere oppfølging, mens andre trenger å få et fornuftig opplegg som de kan følge selv.

Enkelte trenger også klare retningslinjer på opptreningsopplegg som går gradvis frem. Mange blir alt for ivrige å kjører på med for mye trening alt for fort. Muskler, sener, bein og leddbånd trenger tid til å tilpasse seg igjen. Enkelte trener for lett og får derfor ikke utfordret vevet nok til å få fremgang. En gylden middelvei er ideelt å streve etter.

Hva med akutte skader og skadeforebygging?
De fleste aktiviteter medfører en skaderisiko, og dette avhenger av aktivitet, men også tidligere skader.
Uhell skjer, og det kommer man ikke alltid unna. Men det er påvist at man kan redusere skaderisiko, men også retur til aktivitet ved å trene fornuftig.

Et bra tips er å finne ut hva man trenger å fokusere på av styrke/bevegelighet/balanse/utholdenhet. Dette er ikke alltid lett på egen hånd, så for noen er det gunstig å kontakte noen med peiling på området.

Kort oppsummering over effekter som er kjent ved skadeforebyggende tiltak:

• Styrketrening er påvist å redusere skader. Hypotesen er at man gjør dette ved å øke vevets toleranse samtidig som det øker koordinasjon og bedrer teknikk i trening/kampsituasjon.
• Bevegelighetstrening kan gjøre deg mer smidig slik at uvante stillinger/bevegelser tåles bedre. Dette innebærer ikke nødvendigvis statisk tøying. Enkelte styrkeøvelser gir også bedre bevegelighet.
• Balanse og koordinasjon kan gi mer kontroll, men også gjøre at man henter seg inn lettere.
• Utholdenhet gjør at man tåler mer trening. Mange skader skjer på slutten av en treningsøkt/kamp når man er sliten.
• Belastningsstyring er undervurdert. Har man hatt en pause fra en aktivitet bør man sjelden øke mer enn 15-20% belastning belastning i uka. Forholdet mellom lav/moderat og høy belastning er også viktig å balansere. Har man hatt jevnlig høy belastning over lang tid er man mindre utsatt for skade.
• Søvn i tilstrekkelige mengder (7-8 timer) er påvist å redusere skader betydelig. Mindre enn dette øker risiko.
• Kosthold som inneholder anbefalt mengde frukt, grønnsaker og fisk reduserer skaderisiko betydelig.

Kilder:
https://bjsm.bmj.com/content/52/24/1557
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25028798/
Skadefri
https://bjsm.bmj.com/content/50/5/273

Smittevern
Som følge av økende smitte i Europa ønsker vi å ta forholdsregler for folk som kommer hjem etter å ha vært i utlandet.
​
Det betyr at alle som nylig har vært i utlandet (også grønne land) må vente 2 uker før de kan få time til oss.

Info om uke 32 (3-9 august)
Denne uka har vi kun åpent onsdag 5 og torsdag 6.
Vi har også stengt mandag 10. i uke 33.


Selv om det er stengt de andre dagene er det mulig å ta kontakt med vår fysioterapeut Arne for bestilling av time eller for å høre om hva vi kan tilby av tjenester.

Arne er tilgjengelig på telefon 98091587 eller arne@mikkelsenfysioterapi.no

​Telefon til klinikken 73834800

Vi har nå åpnet klinikken igjen og tar i mot timebestillinger for gamle og nye kjente.

Vi følger de smittevernstiltakene som er bestemt fra helsedirektoratet.

Det er satt fram sprit og engangshansker som vi anbefaler at brukes av alle besøkende.
Det står også informasjon flere steder om håndvask og generelt smittevern.

Vi ber om at det holdes 1-2m avstand mellom hverandre inne på klinikken, spesielt hvis man oppholder seg i samme rom over lengre tid.

Vi ønsker helst at folk bestiller time før de kommer på telefon 73834800 eller på epost post@midtbyenfysikalske.no, og at det møtes presist sånn at man slipper oppsamling på venterom.

Det er viktig at de som har luftveissymptomer, har vært i nærheten av eller blitt smittet selv av Covid19 vurderer om de faktisk bør komme på time. Dette gjelder spesielt de i risikogruppen:  Alder over 65, har kjent hjerte- og karsykdom (inkl. høyt blodtrykk) eller diabetes. Det finnes også en rekke andre grupper som KAN ha økt risiko. Les mer her

Vår fysioterapeut Arne tilbyr videokonsultasjon for de som ikke kan møte selv og ønsker dette. Ta kontakt med Arne på 73834804 eller arne@mikkelsenfysioterapi.no

Vi er glade for å kunne åpne igjen og ser fram til å starte med behandlinger igjen.

Det har blitt bestemt at vi kan åpne den 20. april.
Vi forventer å få retningslinjer for smitteverntiltak i løpet av de neste dagene.

Inntil mandag er vår telefon ubemannet, men timebestilling kan gjøres på post@midtbyenfysikalske.no