Gluteal Tendinopati / Trochanter tendinitt
(Senebetennelse på utsiden av hofta)
|
Kort om tilstanden:
|
Det forekommer vanligvis ikke smerter mot lyske eller forside hofte.
I enkelte tilfeller kan denne plagen maskere seg som ryggsmerter, hvor tiltak for ryggen ikke hjelper. |
|
Smertene sitter mot utsiden av hofta men kan også stråle ned mot kne.
Selve senebetennelsen er lokalisert på utsiden av hofta/bekkenet vanligvis i innfestet til senene gluteus medius og/eller minimus mot benet på utsiden av hofta. En betennelse i senen betyr vanligvis at den trekker til seg mer væske i tillegg til betennelsesstoffer. Disse stoffene gjør at sena blir mer vond å belaste og/eller å komprimere. I enkelte tilfeller kan senen også blir forandret slik at det gror in blodårer og nerver, og senevevet kan forandre struktur.
|
|
|
Potensielle årsaker:
|
|
|
Provoserende faktorer:
|
Diagnostikk:
Man avdekke diagnosen med en rekke kliniske tester utført av fysioterapeut. Man kan også bekrefte diagnose med MR eller Ultralyd som kan vise en hoven sene eller forandring/slitasje/forkalkning. MR/UL kan være nyttig for å bekrefte eller utelukke slimposebetennelse. |
Tiltak og behandling?
|
1. Belastningsstyring
Dette tiltaket kan for mange ha enorm betydning. Det anbefales å unngå store svingninger i aktivitetsmengde og å finne ut hvor mye man tåler uten at betennelsen i sena blusser opp. Fullstendig hvile over lengre tid er ikke gunstig på grunn av at sener blir i generelt dårligere stand av dette og muskelfunksjon blir nedsatt. Man kan også se på endring i løpestil, stegfrekvens, men også måten man står, går eller sitter. Endringer medfører for eksempel å jobbe med å unngå at det vonde benet faller inn mot det andre når man løper/går, eller at man henger på hofta når man står. |
Dette illustrerer trykket som minskes ved at man unngår at benet faller inn mot midtlinjen når man står eller hvis man krysser bena når man sitter. Gluteus medius og minimus er ansvarlige for å unngå at hofta faller ut.
|
|
2. Opptrening av hoftemuskler på utsiden av hofta/bekkenet
Dette er også et meget viktig tiltak, og for mange nødvendig for å rehabilitere og forebygge disse plagene. Dette gjelder spesielt hoftemusklene gluteus medius og minimus som starter på utsiden av bekkenet og går ned til lårbenet på utsiden. Disse er viktige for stabilitet, spesielt ved vektbæring og kan bli svekket i enten kraft eller kontroll som følge av smerte eller endret gangmønster. Hvilke øvelser som er mest gunstige er individuelt og kommer an på ulike faktorer. Dette kan innebære isometriske øvelser, styrkeøvelser, balanse eller øvelser med fokus på muskelkontroll. Tilvenning til hurtigere aktiviteter som løping/hopping kommer mot slutten av rehab |
|
Et ferskt studie fra 2018 sammenlignet effekten i 3 grupper og målte effekten etter 8 og 52 uker
|
Gruppe 1. Belastningsstyring og hjemmeøvelser over 8 uker
Gruppe 2. En kortisoninjeksjon Gruppe 3. Vent å se med noe informasjon om tilstanden |
(77% bedring etter 8 uker - 78% etter 52 uker)
(58% bedring etter 8 uker - 57% etter 52 uker ) (29% bedring etter 8 uker og 52% etter 52 uker) |
|
Resultatene viser at belastningsstyring og øvelser har best effekt etter både 8 og 52 uker. Dette ble målt både i smertenedgang men også via et spørreskjema som målte GROC (global rating of change) Disse resultatene viser viktigheten av belastingsstyring og opptrening av sætemuskler sammenlignet med kortison og bare informasjon om plagen. |
Trykk på bildet for å forstørre 
|
|
3. Trykkbølgebehandling
Flere studier viser til god langsiktig effekt (3-4mnd) etter gjennomført behandling og virkningsmekanismer innebærer å dempe smerte og å sette i gang helingsprosesser i området av sena som er hovent eller forandret. Min erfaring med trykkbølge mot denne plagen er at jeg observerer meget god smertedempende effekt på 1-3 behandlinger med ESWT. Dette medfører ofte at man tåler å ligge mer på siden og gå/stå lenger Her kan du lese mer om denne behandlingen |
|
4. Injeksjon med kortison
Kortison er meget effektivt for å fjerne betennelsesstoffer. og gir ofte god korttidseffekt. Men, baksiden med denne behandlingen er at sannsynligheten for tilbakefall er stor, og det viser seg at kortison kan ha en nedbrytende effekt på senevev. Kortison kan derimot være gunstig mot slimposebetennelse men da helst satt ultralydveiledet.
5. Kiruriske inngrep
Dette blir ansett som et tiltak dersom de overenstående tiltakene er prøvd uten hell. Dette innebærer enten å reparere sena kirurgisk eller å fjerne slimpose som evt er irritert. Det er svært få store studier på dette området så her anbefales det å konsultere med fastlege og ortoped hvis de øvrige tiltakene har feilet.
Kortison er meget effektivt for å fjerne betennelsesstoffer. og gir ofte god korttidseffekt. Men, baksiden med denne behandlingen er at sannsynligheten for tilbakefall er stor, og det viser seg at kortison kan ha en nedbrytende effekt på senevev. Kortison kan derimot være gunstig mot slimposebetennelse men da helst satt ultralydveiledet.
5. Kiruriske inngrep
Dette blir ansett som et tiltak dersom de overenstående tiltakene er prøvd uten hell. Dette innebærer enten å reparere sena kirurgisk eller å fjerne slimpose som evt er irritert. Det er svært få store studier på dette området så her anbefales det å konsultere med fastlege og ortoped hvis de øvrige tiltakene har feilet.
Kilder:
Grimaldi et al 2015 Gluteal Tendinopathy: A Review of Mechanisms, Assessment and Management
McNeill 2016 A short consideration of exercise for gluteal tendinopathies
Albers et al 2014 Incidence And Prevalence Of Lower Extremity Tendinopathy In The General Population
Allison et al 2018 Hip abductor muscleactivity during walking in individuals with gluteal tendinopathy
Mellor et al 2018 Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial
Grimaldi et al 2015 Gluteal Tendinopathy: A Review of Mechanisms, Assessment and Management
McNeill 2016 A short consideration of exercise for gluteal tendinopathies
Albers et al 2014 Incidence And Prevalence Of Lower Extremity Tendinopathy In The General Population
Allison et al 2018 Hip abductor muscleactivity during walking in individuals with gluteal tendinopathy
Mellor et al 2018 Education plus exercise versus corticosteroid injection use versus a wait and see approach on global outcome and pain from gluteal tendinopathy: prospective, single blinded, randomised clinical trial
|
Skrevet av
Arne Mikkelsen Fysioterapeut Kompetanse innen muskel og skjelett |